Migrene – symptomer, årsaker og behandling

Migrene er mer enn «bare hodepine». Omtrent 15 % av befolkningen har migrene, og tilstanden er to til tre ganger vanligere hos kvinner enn hos menn. For mange går anfallene ut over jobb, søvn og sosialt liv. Riktig diagnose er første steg mot bedre hverdager.

Hva er migrene?

Migrene er en nevrologisk sykdom. Hjernen er mer følsom for endringer, både i kroppen og i omgivelsene. Et anfall varer vanligvis fra 4 til 72 timer. Typiske kjennetegn er:

  • Pulserende eller dunkende smerte, ofte på én side av hodet

  • Moderat til sterk smerte som forverres ved fysisk aktivitet

  • Kvalme, eventuelt oppkast

  • Økt følsomhet for lys og lyd

Omtrent én av tre opplever aura før hodepinen. Aura er forbigående flimring i synsfeltet, prikking i hånd eller ansikt, eller vansker med å finne ord.


Kiropraktor som primærkontakt

Kiropraktorer er autorisert helsepersonell med direkte tilgang. Du trenger ikke henvisning fra fastlegen for å komme til meg. Som primærkontakt kan jeg:

  • Kartlegge sykehistorien og gjøre en nevrologisk og muskel- og skjelettundersøkelse

  • Skille mellom migrene, spenningshodepine, nakkehodepine (cervikogen hodepine), kjeverelatert hodepine og medisinoverforbrukshodepine

  • Fange opp faresignaler som krever rask videre utredning

  • Samarbeide med fastlegen din om medikamentell behandling

  • Henvise til nevrolog ved behov for spesialistvurdering eller forebyggende medisiner

Mange har flere hodepinetyper samtidig. Da må hver del behandles for seg for å få et godt resultat.


Mulige underliggende årsaker – tester og markører

Migrene har en sterk arvelig komponent, men flere kroppslige faktorer kan senke terskelen for anfall. I samarbeid med medisinsk ansvarlig lege kan det være aktuelt å vurdere:

  • Magnesium: Lave nivåer er vanligere hos personer med migrene, og tilskudd har dokumentert forebyggende effekt for noen.

  • Jern og ferritin: Jernmangel henger sammen med økt forekomst av migrene, særlig hos kvinner.

  • Vitamin D: Lave nivåer er assosiert med hyppigere hodepine.

  • Vitamin B12, folat og homocystein: Forhøyet homocystein er knyttet til migrene med aura.

  • Stoffskifte (TSH, fritt T4): Lavt stoffskifte kan forverre hodepine.

  • Blodsukker og insulin (HbA1c): Svingninger i blodsukkeret er en kjent utløser.

  • Cøliaki (vevstransglutaminase-antistoff): Forekommer oftere hos personer med migrene.

  • Søvn: Søvnapné og dårlig søvnkvalitet kan gi morgenhodepine og hyppigere anfall.

I tillegg har riboflavin (vitamin B2) og Q10 en viss dokumentasjon som forebyggende tilskudd. Tilskudd bør tilpasses resultatene av prøvene og ikke tas i blinde.


Kiropraktisk behandling

Manuell behandling er ikke en kur mot migrene, men mange med migrene har også nakkeplager, muskelspenninger og kjeveproblemer som kan utløse eller forsterke anfall. Behandlingen tilpasses deg og kan omfatte:

  • Leddmobilisering og manipulasjon av nakke og brystrygg for å bedre bevegeligheten

  • Bløtvevsbehandling og triggerpunktbehandling i nakke, skuldre og kjevemuskulatur

  • Nålebehandling (dry needling) for å løse opp muskelspenninger

  • Kjevebehandling ved tanngnissing eller kjeveleddsplager (TMD)

  • Øvelser for dyp nakkemuskulatur, holdning og utholdenhet

  • Råd om ergonomi, søvn, stress og aktivitet

  • Ultralydveiledet nerveblokade i bakhodet (occipitalnerveblokade), i samarbeid med medisinsk ansvarlig lege

Forskningen på manuell behandling alene ved migrene er begrenset. Effekten er best dokumentert når behandlingen kombineres med trening og livsstilstiltak, og når den retter seg mot nakke- og muskelplager som følger migrenen.


Behandling med botulinumtoksin

Ved kronisk migrene kan injeksjoner med botulinumtoksin (en muskelavslappende behandling) redusere antall hodepinedager. Kronisk migrene betyr 15 eller flere hodepinedager i måneden, der minst 8 har migrenepreg. Behandlingen gis som små injeksjoner i muskulaturen i panne, tinning, bakhode, nakke og skuldre, vanligvis hver 12. uke. Hos meg gjøres dette i samarbeid med medisinsk ansvarlig lege.


Hva kan du gjøre selv?

  • Regelmessighet: Faste tider for søvn og måltider

  • Fysisk aktivitet: Jevnlig, moderat utholdenhetstrening

  • Stressmestring: Pusteteknikker, avspenning og pauser

  • Hodepinedagbok: Noter anfall, søvn, mat og stress i 1–2 måneder

  • Unngå overforbruk av smertestillende: Anfallsmedisin mer enn 10–15 dager i måneden kan i seg selv gi mer hodepine


Migrene er vanlig og ofte underbehandlet. Med grundig undersøkelse, kartlegging av underliggende faktorer, målrettet behandling og godt samarbeid med fastlege og nevrolog kan mange få færre og mildere anfall.

Plages du med hodepine eller migrene? Du trenger ikke henvisning. Ta kontakt for en konsultasjon.

Forrige
Forrige

Kjeveplager (TMD): Hvorfor oppstår de og hva kan hjelpe?

Neste
Neste

Kortisonbehandling med ultralyd